Hva gjør egentlig SIM-kortet ditt?
SIM-kort er den lille plastbiten som telefonen din trenger for å fungere. I denne artikkelen kan du bli klokere på hva SIM-kortet er og hvilke typer som finnes.
SIM står for «subscriber identity module». Kortet sin hovedoppgave å identifisere den som eier abonnementet, slik at det er mulig å for eksempel ringe vedkommende. På en måte kan man si at SIM-kortet er den fysiske delen av telefonnummeret ditt, og det som gjør telefonen din til nettopp din telefon
Hvordan låser man opp SIM-kort?
Etter at mobilen har vært skrudd av eller om du nettopp har satt inn SIM-kort må du taste inn PIN-koden din. PIN-koden er en tallkode som er selve nøkkelen til å bruke telefonfunksjonene på mobilen din.
Dersom riktig PIN-kode ikke er tastet inn vil du ikke ha mulighet til å ringe, sende og motta tekstmeldinger eller motta anrop. Om du glemmer PIN-koden må du bruke PUK-koden din for å åpne opp SIM-kortet igjen. Da kan du velge en ny PIN-kode.
PUK-koden er en åttesifret kode du kan bruke til å logge inn på mobilen med dersom SIM-kortet er blitt låst. Hos de fleste mobiloperatørene kan man hente ut PIN- og PUK-koden fra Min Side ved å logge seg inn der. PUK-koden og PIN-koden finner du også vanligvis i brevet SIM-kortet ble sendt med.
Husk imidlertid at PIN-kode alene ikke er nok til å sikre mobiltelefonen din – du bør ha en tastelåskode i tillegg for å sikre alt som ligger på telefonen.
Er SIM-kort på vei ut?
Selv om SIM-kortet har vært standarden lenge kan det nå på sikt se ut som det vil forsvinne mer og mer. Snart vil etter alt og dømme eSIM ta over som SIM-standard, hvor du ikke lenger fysisk behøver å sette inn SIM-kortet.
Les også: eSIM: Snart blir SIM-kortet ditt overflødig
Egentlig ikke et kort
I dagligtalen er det godt innarbeidet at vi sier «SIM-kort». Dette er imidlertid noe misvisende siden den bitte lille plastbiten neppe lenger kan karakteriseres som et «kort».
Å kalle SIM-kortet for en databrikke er nok mye mer presist, både på grunn av størrelsen og at brikken har litt internminne hvor kontakter, meldinger og annen informasjon kan lagres – riktignok i beskjedne mengder.
Å omtale den lille databrikken som et kort henger faktisk igjen fra SIM-kortets barndom i 1991, da det faktisk kom i fullskala kredittkortstørrelse. Kortet ble satt inn på baksiden av telefonen, ofte bak batteriet.
Ulike størrelser på SIM-kort
Siden 1991 har det stort sett gått én vei når det gjelder størrelse på SIM-kortene: De har blitt mindre og mindre. Da «dum-telefonene» ble mindre og smartere utover på 90-tallet bidro også dette til at SIM-kortene ble mindre. Mini-SIM ble introdusert i 1996 og regjerte i godt og vel et tiår som SIM-standarden i hele verden.
Allerede i 2003 ble mikro-SIM lansert som et mindre alternativ til mini-SIM. Dette SIM-kortet er nok kjent for de fleste, ettersom det ble brukt i svært mange av de første smarttelefonene som kom på markedet. Faktisk tok ikke produksjonen av mikro-SIM av før i 2010 da Apple lanserte iPhone 4 som benyttet seg av mikro-SIM.
Bare to år senere, i 2012, bestemte Apple seg for at de nok en gang skulle gjøre SIM-kortene mindre. Det markerte starten for nano-SIM som var enda mindre enn mikro-SIM. Til tross for en noe trang fødsel der brukere av Android-telefoner fikk problemer da de skulle bytte fra en telefon med mikro-SIM til iPhone og omvendt, er nano-SIM i grove trekk blitt standarden for telefoner, smartklokker og andre enheter som er koblet til nettet.
Les også: Trenger du tvilling-SIM, data-SIM eller ekstra-SIM?