mann i telefonen ser til høyre

Må du skatte ekstra om du har jobbmobil?

En vanlig godtgjørelse er å få dekket mobilabonnementet eller andre EKOM-tjenester (elektroniske kommunikasjonstjenester) av arbeidsgiver. Selv om det er en relativt vanlig godtgjørelse er det ikke alle som vet hvordan skattleggingen av dette fungerer.

Må man skatte ekstra? Det korte svaret er ja.

Om arbeidsgiveren dekker utgifter til mobiltelefon (eller andre EKOM-tjenester) som også kan brukes utenom arbeidstid skal man skatte ekstra for dette.

Kan man dokumentere at man ikke bruker jobbtelefon utenom arbeidstid er man imidlertid ikke skattepliktig for godtgjørelsen.

Selv om arbeidsgiver fører dette opp må arbeidstaker selv sørge for at informasjonen i post 2.1.1 Elektronisk kommunikasjon i skattemeldingen stemmer. Oppdager man feil må man ta kontakt med arbeidsgiver for å rette opp i dette da feil i skattemeldingen kan føre til opptil 60 % straffeskatt.

Hvordan bruke rett skattemodell?

I 2014 ble regelverket for skattlegging av EKOM-tjenester endret og regelverket er nå enklere i praksis.

EKOM-tjenester er blant annet:

  • Fasttelefon
  • Mobiltelefon
  • Fast tilgang til bredbånd
  • Mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett

Den store endringen innebar at det ble innført en øvre grense på skattepliktig beløp for bruk av EKOM-tjenester, uavhengig hvor mye som faktisk dekkes.

Denne grensen kalles sjablongbeløp og er fastsatt på 4392 kr per år.

I praksis betyr dette at selv om man får dekket utgifter på 10.000 kr innenfor EKOM-tjenester blir ikke det skattepliktige beløpet større enn 4392 kr.

Dette beløpet er uavhengig antall tjenester som er dekket og arbeidsgivere skal ikke ta hensyn til eventuelle andre arbeidsgivere.

For å få EKOM-tjenester dekket av jobben må det være behov for tjenesten i jobbsammenheng.

Ulike betalingsløsninger gir ulike beskatningsløsninger.

Det er enkelte forskjeller på hvordan fordeler av EKOM-tjenester skal rapporteres og hvordan skatten blir regnet ut. Den store forskjellen baserer seg på om tjenesten betales direkte eller indirekte av arbeidsgiver.

Naturalytelse

Dekker arbeidsgiver utgifter direkte, for eksempel ved å stå som eier av et mobilabonnement, blir dette regnet som naturalytelse.

I dette tilfellet skal arbeidsgiver føre opp sjablongbeløpet på 4392 kr/årlig i A-meldingen. Vil man fordele det utover året fører man 366 kr/mnd.

Dame lar mobilen ligge igjen når hun går
Unngå skatt: Kan du bevise at du ikke bruker telefonen på fritiden slipper du å betale skatt. Da må du la den ligge igjen på jobb når du drar hjem.

Utleggsgodtgjørelse

Alternativt kan det dekkes med utleggsgodtgjørelse som føres fortløpende inn av arbeidsgiver frem til sjablongbeløpet er nådd. Når grensen på 4392 kr årlig er nådd skal trekket, avgiftsberegningen og innrapporteringen stoppes.

Overstiges beløpet skal det overskytende beløpet trekkes fra slik at godtgjørelsen stanser nøyaktig på sjablongbeløpet.

Om utgiftsgodtgjørelsen er lavere enn sjablongbeløpet er man kun skattepliktig for godtgjørelsen (inntektsøkningen) man har fått og ikke hele sjablongbeløpet.

Går det under kategorien naturalytelse er sjablongbeløpet det skattepliktige beløpet uansett om man får dekket mer eller mindre enn dette.

Kombinasjon av flere typer

I mange tilfeller får man dekket tjenester i en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelser. For eksempel om mobilabonnementet betales av arbeidsgiver, men bredbånd blir dekket gjennom utlegg.

I et slikt tilfelle føres dette hver for seg, frem til sjablongbeløpet er nådd.

Det skal ikke føres opp mer enn 4392 kr totalt for et år, uavhengig om den ansatte også får dekket utgiftene videre.

Ansatte som får dekket EKOM-tjenester er altså skattepliktige, men ikke på summen som overstiger sjablongbeløpet.

Rent praktisk registreres sjablongbeløpet på 4392 kr som en økt inntekt på 4392 kr i skattemeldingen til den ansatte.