Må du skatte ekstra om du har jobbmobil?

Vi forteller deg alt du må vite om skatteregler for jobbtelefon.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 19.07.21

Å få dekket mobilabonnementet eller andre EKOM-tjenester (elektroniske kommunikasjonstjenester) av arbeidsgiver er en vanlig form for godtgjørelse.

Allikevel er det fortsatt mange som ikke vet hvordan skattleggingen av dette fungerer i praksis.

Er arbeidstelefon skattepliktig?

Får du dekket utgifter til mobiltelefon (eller andre EKOM-tjenester) som også brukes utenom arbeidstid, så skal du skatte ekstra for dette.

Unntaket til denne regelen er om du kan dokumentere at du ikke bruker mobiltelefonen utenom arbeidstid. Kan du bevise at du ikke bruker firmatelefon privat, så er det ikke en skattepliktig godtgjørelse.

Det er arbeidsgiver som skal føre opp godtgjørelsen slik at dette blir registrert. Til tross for dette har du som arbeidstaker selv ansvar for å se til at informasjonen i post 2.1.1 Elektronisk kommunikasjon i skattemeldingen stemmer. Oppdager du feil må du ta kontakt med arbeidsgiver for å rette opp i dette da feil i skattemeldingen kan føre til opptil 60 % straffeskatt.

Forenklet regelverk

I 2014 ble regelverket for skattlegging av EKOM-tjenester forenklet. Det ble innført en øvre grense på skattepliktig beløp for bruk av EKOM-tjenester, uavhengig hvor mye som faktisk dekkes av arbeidsgiver.

Denne grensen kalles sjablongbeløp, og er på 4392 kr per år.

I praksis betyr dette at selv om du får dekket utgifter innenfor EKOM-tjenester på 10.000 kr, så blir aldri det skattepliktige beløpet større enn 4392 kr.

Beløpet er uavhengig av antall tjenester som dekkes, og arbeidsgivere skal heller ikke ta hensyn til eventuelle andre arbeidsgivere.

Kriteriet for å kunne få EKOM-tjenester dekket av jobben er fortsatt at det må være behov for tjenesten i jobbsammenheng.

Jobbe på farten? Bruk mobilen som modem

Ulike beskatningsløsninger

Nøyaktig hvordan godtgjørelsen rapporteres og hvordan skattetrekket regnes ut, avhenger av om arbeidsgiver dekker utgiften direkte eller indirekte.

Naturalytelse

Dekker arbeidsgiver utgifter direkte, for eksempel ved å stå som eier av et mobilabonnement, blir dette regnet som en naturalytelse.

I et slikt tilfelle skal arbeidsgiver føre opp sjablongbeløpet på 4392 kr/årlig i A-meldingen. Vil man fordele det utover året føres det opp med 366 kr/md.

Utleggsgodtgjørelse

Dekkes utgiften indirekte gjennom utlegg, kalles det utleggsgodtgjørelse. Dette føres fortløpende inn av arbeidsgiver fram til sjablongbeløpet på 4392 kr årlig er nådd. Deretter skal trekket, avgiftsberegningen og innrapporteringen stoppes.

Overstiges sjablongbeløpet skal det overskytende beløpet trekkes fra slik at godtgjørelsen stanser nøyaktig på sjablongbeløpet.

Om utgiftsgodtgjørelsen er lavere enn sjablongbeløpet er man kun skattepliktig for den registrerte godtgjørelsen (inntektsøkningen) man har fått og ikke hele sjablongbeløpet.

Les også: Slik sporer du mobiltelefonen

Kombinasjon av flere typer

I mange tilfeller får man dekket utgifter i en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelser. For eksempel om mobilabonnementet betales av arbeidsgiver, mens bredbånd blir dekket gjennom utlegg.

I et slikt tilfelle føres dette hver for seg, fram til sjablongbeløpet er nådd.

Det skal ikke føres opp mer enn 4392 kr totalt per år, uavhengig om den ansatte også får dekket utgiftene videre.

Les mer: Få beste og billigste mobilabonnement tilpasset din bedrift